Forskning
All formidling ved museet basert på forskning og basisutstillingen er laget med utgangspunkt i forskningsresultater. Museet har ambisjoner om å drive mer forskning. VSM ansatte konservator/formidler med forskningskompetanse i 2018, og har dermed styrket mulighetene for å øke forskningsaktiviteten.
Forskningsplan:
Forskningsprosjekt «Kofter på tvers av tida» 2019-2021
I 2018 ble det søkt om midler fra Norsk Kulturråd til forskningsprosjektet «Kofter på tvers av tida», som ble innvilget støtte for 2019-2022. Prosjektet fokuserte på sammenhengen mellom samfunnsprosesser som fornorskning og revitalisering og bruk av kofter i et 100 års perspektiv.
Nettutstilling fra prosjektet:
Fagfellevurdert artikkel fra prosjektet «Man må jo vise hvor man kommer fra! Samisk identitet fortolket gjennom kofter i Nesseby», først publisert i Arr. Idéhistorisk tidsskrift nr. 1-2, 2020, og republisert i på nett i tidsskriftet Salongen 30.7.2020:
https://www.salongen.no/man-ma-jo-vise-hvor-man-kommer-fra/
Hvilken rolle har kofta som identitetsmarkør i samisk kultur? Med utgangspunkt i Paul Ricoeurs teori om narrativ identitet skriver Jorunn Jernsletten om plaggets historie de siste 100 årene i lys av fornorskning og revitalisering.
Hovedfokus i denne artikkelen er sammenhengen mellom det å bruke – eller ikke bruke – kofte og det å uttrykke samisk identitet. Hovedmaterialet er intervjuer av tre generasjoner fra Nesseby. I analysen brukes Paul Ricoeurs teori om narrativ identitet. Teorien, som vektlegger at personlig identitet er knyttet til selvfortolkning ved hjelp av kollektive narrative strukturer, gjør det mulig å analysere enkeltpersoners bruk av kofte i lys av større samfunnsprosesser og hvordan endringer på et kollektivt plan står i sammenheng med personlige opplevelser.
Forskningsprosjekt «Making knowledges visible»
VSM deltok 2019-2022 i prosjektet “Making knowledges visible” initiert av Stine Rybråten ved NINA, Lillehammer og Solveig Joks, Allaskuvla/Samisk høyskole, Kautokeino. Fra VSM bidro Jorunn Jernsletten som forsker og redaktør for en digital publikasjon. Temaet er lokale sankingspraksiser, historisk og i nåtiden, med hovedvekt på multebærplukking.
Nettutstilling fra prosjektet:
Forskningsnettverk Dutkan davvin
VSM v/Jorunn Jernsletten er deltaker i Dutkan davvin forskningsnettverk for museene i Troms og Finnmark, finansiert av Kulturrådet 2022-2024. Jernsletten har vært faglig leder av prosjektet fra oppstart januar 2022, og deltar også som forsker gjennom prosjektet «Kulturelt bærekraftig formidling av samisk kulturarv». Prosjektet skal resultere i publikasjoner av fagartikler og søknader om forskningsmidler. Nettside for prosjektet:
https://www.altamuseum.no/no/prosjekter-2/dutkan-davvin-forskning-i-nord
Andre publikasjoner:
Jorunn Jernsletten. «Varangersamenes kristne praksis i møte med misjon og kolonialisering». Scandia. Tidskrift för historisk forskning. No. 2, 2022.
Hvordan oppfattet samer i Varanger kristendommen ved overgangen til 1700-tallet? I beskrivelser fra misjonærer og rettsprotokoller framgår det at samer på denne tiden hadde etablert kristne skikker og forståelser som en del av sin levde religiøsitet. Den eneste direkte kilden man har fra samer selv er en goavddis/tromme brukt av Poal-Ánde/Anders Poulsen. I forbindelse med rettsaken mot han i Vadsø i 1692 gir han en detaljert beskrivelse av hvordan han bruker tromma. Isaac Olsen, som var den første læreren blant nordsamene i Varanger fra 1703, gir inntrykk av en befolkning som hadde innarbeidet kristne skikker, som de praktiserte samtidig som de utøvde en animistisk tro. Den russisk-ortodokse kirka var godt etablert blant skoltesamene fra Neiden og østover på sørsida av Varangerfjorden. Innflytelsen derfra kan spores også blant nordsamene i Varanger. Demonologien ble førende for dansk-norske tolkninger av samers religiøsitet. En samisk livsverden hvor animisme og kristentro var integrert i dagliglivet, ble sett som en trussel mot rikets sikkerhet i den pågående koloniseringen av Finnmark. Hvor riksgrensene skulle gå i nord var et stridstema, og samenes lojalitet til den enkelte stats religiøse og sekulære myndigheter var flytende. Thomas von Westen omtales ofte som “Samenes Apostel”. Hans intensive misjonsstrategi ovenfor den samiske befolkningen i Norge var kortvarig, men satt konkrete spor etter seg. Ett av dem er det første kirkebygget i Nesseby kommune, innerst i Varangerfjorden. Kapellet som ble reist på Angsnes i 1719 var et direkte resultat av von Westens besøk. Fra da av har kirka hatt en fysisk tilstedeværelse blant den nordsamiske befolkninga innerst i fjorden. Men hvordan var situasjonen før misjoneringa og hvorfor ble ikke samenes kristendomsforståelse anerkjent?
DOI: https://doi.org/10.47868/scandia.v88i2.24803
Link: https://journals.lub.lu.se/scandia/article/view/24803/22230
Jorunn Jernsletten. «Det vakre som verneverdi – estetikkens makt.» Tidsskriftet Ottar nr. 2, 2019.
I artikkelen kan du lese om spenningen mellom det offentlige kulturminnevernet i Norge sine krav til verdivurdering for å frede bygninger, og hvordan dette på den ene siden kommer i konflikt med samisk tradisjonell bruk av byggverk og på den andre siden påvirker holdninger til av hva som er verdt å ta vare på i et samisk lokalsamfunn.
